Naturforvaltning

Viltulykker og akutt skadde dyr - ring 02800

Ved viltpåkjørsel, meld straks fra til politiet (hele døgnet) på telefonnummer: 02800. Derfra videreformidles hastesaker om skadde dyr til kommunens viltmannskap. Bli helst værende på stedet til hjelpen kommer dersom du kan plassere deg selv og kjøretøyet ditt på et sted som er trygt for andre trafikanter.

Viltbånd og merking av ulykkesstedet

I Tangenten kan du hente viltbånd du kan ha liggende i bilen. På viltbåndet står det beskrevet hva du skal gjøre ved viltpåkjørsel, og båndet kan benyttes for å merke påkjørselsstedet. 

Skadde smådyr

Finner du et mindre dyr (fugl, små pattedyr, orm, amfibier e.l.) som virker lett skadet, sykt eller viser unormal adferd, kan du ringe kommunens avdeling for klima, miljø og naturforvaltning på telefon: 91 75 65 04.

Er du nabo til kommunal eiendom med trær eller vegetasjon som du mener er til særlig skade eller ulempe for din eiendom, liv, eller helse kan du søke kommunen om å få disse fjernet eller beskåret.

Slik søker du

Du sender en e-post til: post@nesodden.kommune.no 
Merk e-posten med «Søknad om felling/beskjæring av trær på kommunal eiendom».

Søknaden må inneholde følgende informasjon:

• Ditt eget gårds- og bruksnummer og/eller adresse
• Gårds- og bruksnummer eller adresse til eiendommene treet/trærne eller vegetasjonen står på
• Bilder av det aktuelle treet/trærne eller vegetasjonen
• Kartutsnitt av eiendommen som treet/trærne eller vegetasjonen står på, med markering av treet/trærne eller vegetasjonen
• Begrunnelse for hvorfor treet/trærne eller vegetasjonen er til særlig skade eller ulempe for din eiendom, liv og helse eller utgjør en umiddelbar risiko
• Evt. naboliste med underskrifter fra berørte naboer

Søknaden behandles med utgangspunkt i naboloven samt nødvendige miljøfaglige vurderinger etter naturmangfoldloven. Søknaden sendes til kommunen som privat grunneier. En eventuell avgjørelse om å avslå søknaden er dermed ikke et enkeltvedtak, og kan ikke påklages etter forvaltningsloven.

Ulovlig felling

Hvis det gjøres ulovlig felling av trær på kommunal eiendom vil kommunen vurdere å anmelde forholdet. Kommunen kan også kreve at du planter nytt eller kreve erstatning.

Dersom du mener et tre på kommunale grunn utgjør en umiddelbar risiko for eiendom eller mennesker ring 02800.

Trær på privat eiendom

På privat eiendom er utgangspunktet at grunneier bestemmer over egne trær, med mindre trærne er sikret gjennom egne reguleringsbestemmelser, kommuneplanen eller annet lovverk. Det er grunneiers eget ansvar å avklare slike forhold før felling.

Er du ikke enig med naboer om trær på privat grunn er dette normalt et privatrettslig anliggende. Kommunen har som utgangspunkt ingen rolle i en slik sak.

Aktsomhetsplikten       

Kommunen minner om den generelle aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven § 6. Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. 

Enkelttrær med høy verdi for naturmangfoldet er eksempelvis:

• Store, gamle trær
• Varmekjære edellauvtrær
• Trær med synlige hulrom og/eller dyp sprekkebark og/eller mye død ved i kronen
• Rødlistede treslag og trær med rødlistede arter tilknyttet seg
• Trær med aktive reir
• Styvende/formskårne/kollede trær

Hva er en fremmede arter?

En fremmed art er en organisme, for eksempel en plante, som forekommer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde. Mange av de fremmede artene vi har i Norge er importert eller har kommet som blindpassasjerer. 

Store konsekvenser

Tidligere visste man lite om konsekvensene med import av fremmede arter, men i dag vet vi at disse artene kan utgjøre en stor trussel for vår stedegne natur. Dette er fordi enkelte fremmede arter er svært skadelige, da de blant annet utkonkurrerer og fortrenger den norske floraen som humlene og biene våre er avhengig av.

Slik kan du bidra

Nesodden kommune jobber mye for å bekjemper fremmede arter hvert år, på lands og til vanns, men det er så mange av dem at vi trenger all den hjelpen vi kan få. Konseptet er enkelt, man kan "adoptere" én eller flere arter innenfor et definert område (for eksempel rundt en skole eller langs en veiskulder) og luke den vekk slik at den ikke får spredt seg videre. Mange steder ligger det allerede en stor frøbank i jorda der planten vokser, så lukingen må gjentas i sommerhalvåret flere år på rad.

Eksempler på skadelige fremmede arter som kan lukes for hånd er:  kanadagullris, hvitsteinkløver, mongolspringfrø, fagerfredløs og hagelupin. Å adoptere en fremmed art er uforpliktende, men en veldig fin måte å bidra til å ta vare på naturen på Nesodden.

Bekjemp fremmede arter sammen med din skoleklasse, velforening eller bedrift

Kan du og din skole, skoleklasse, lag, vel, forening, borettslag, bedrift eller institusjon bidra til kampen mot de fremmede artene i deres nærområde, vil vi gjerne høre fra deg! Kommunens miljørådgivere kan gi nødvendig opplæring og veiledning om hvordan man best bekjemper den aktuelle arten.

Hvordan hindre spredning av fremmede arter?

Det er svært viktig at hageavfall som inneholder fremmede, skadelige arter, leveres i lukket sekk til godkjent avfallsmottak, slik at de kan behandles på riktig måte der. Hageavfall regnes som forsøpling på samme måte som annet avfall. Det er altså ulovlig å dumpe hageavfall jf. forurensningsloven. Man må derfor enten kompostere hageavfallet på egen eiendom (så fremt det ikke kan medføre spredning av fremmede arter), eller levere det til avfallsmottaket. For de aller fleste er det gratis å levere hageavfall til gjenvinningsstasjonene. 

Kan kommunen hjelpe meg med bekjempelse av fremmede arter? 

Nei, kommunen har i de aller fleste tilfeller ikke ressurser til å bekjempe fremmede arter på privat grunn. Vi må prioritere bekjempelse på egen grunn, nært inntil eller inne i de viktigste naturtypene der de fremmede artene har størst potensiale for å utgjøre skade på naturen. Vi bistår derimot gjerne private grunneiere, velforeninger og organisasjoner med råd og veiledning.  

Oppslagsverk om fremmede arter

På nettstedet til Plantevernleksikonet kan du lese mer om bekjempelse av planteskadegjørere. Ved å bruke funksjonen “søk i organismer”  kan du finne god informasjon om utbredelse, spredning og bekjempelsesmetodikk for de ulike fremmede organismene.Du kan også lese om fremmede arter på nettstedet til Artsdatabanken.

Nesodden kommune har flere verneområder, områdene er av ulik type og vernekategori.

Oversikt over verneområder

• Ildjernet naturreservat
• Knerten naturreservat
• Fyrsteilene plantefredningsområde
• Hellvik gamle brygge plantefredningsområde
• Sørbyskogen naturreservat
• Ekebo/Ekheim naturminne
• Kvistemyrdammen dyrefredningsområde
• Blylagsdammen dyrefredningsområde
• Husbergøya naturreservat
• Nordre Skjælholmen naturreservat
• Søndre Skjælholmen naturreservat
• Tomåsan naturreservat. Kommunen er i prosess med å få et større naturreservat på Tomåsan
• Kommune har også et større fredningsområde for hummer ved Nesoddtangen

I tillegg til areal vernet etter naturmangfoldloven og havressursloven har kommunen flere forekomster av utvalgte naturtyper og andre viktige naturtyper som blant annet ligger inne som hensynssoner i kommunens arealplaner. 

Informasjon til grunneier

Dersom du er grunneier i et område med stor biologisk verdi kan du søke statsforvalteren i Oslo og Viken om å få området vernet. Dette gjøres via ordningen Frivillig vern og kan gi en god økonomisk avkastning for grunneier.

Kommunen har fått kartlagt store deler av Nesodden ved bruk av Miljødirektoratets instruks Natur i Norge (NiN).

All naturtypedata finnes i Miljødirektoratets kartdatabase 

Man leter frem dataene slik:

1. Zoom deg inn på Nesodden og ønsket område
2. Trykk «vis kartlagsliste» oppe i venstre hjørne
3. Trykk på «naturtyper, naturmangfold»
4. Huk av ønsket informasjon. Normalt får du dekket det sentrale ved å huke av for «Utvalgte naturtyper», «Naturtyper DN håndbok 13 og DN håndbok 19» og «Kartleggingsenheter NiN»
5. Trykk på polygonet som dukker opp. Der vil du finne faktaark om området mm. (Det er viktig at man trykker omtrent midt i polygonet)

Rapport fra kartleggingen av Nesodden i 2021 

Kartlegging av naturtyper sommer/høst 2024

Nesodden kommune har bestilt kartlegging av naturtyper sommer/høst 2024. Kartleggingen er en del av kunnskapsløftet for natur som ble vedtatt av Stortinget i 2015. Arbeidet blir utført av Biofokus på oppdrag fra Nesodden kommune.

Hvorfor kartlegger vi naturtyper?

Målet med kartleggingen er å skaffe kunnskap om naturen til bruk i den offentlige forvaltningen og som beslutningsgrunnlag for politikere. Kunnskapen som innhentes under kartleggingen vil gjøres tilgjengelig i offentlige databaser, slik som på naturbase.no

Hva skal kartlegges?

Enkelte tidligere kartlagte områder skal undersøkes på ny. Dette fordi kartleggingsinstruksen er endret og mange av dataene er gamle. I tillegg skal man kartlegge nye arealer der man antar det kan finnes naturverdier som i dag ikke er kjent.

Hvordan skal områdene kartlegges?

Kartleggingen gjennomføres til fots etter et standardisert system som heter Natur i Norge (NiN). Ved funn av en naturtype vil kartlegger notere ned observasjoner og ta bilder av naturtypen. I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å ta med små mengder plantemateriale for å identifisere det på et laboratorium. Kartlegger vil for hver naturtypeforekomst vurdere tilstanden og naturmangfoldet. Basert på vurderingen vil naturtypeforekomsten bli tilordnet en kvalitetsklasse. Det finnes fem slike klasser; svært lav kvalitet, lav kvalitet, moderat kvalitet, høy kvalitet og svært høy kvalitet. Sluttresultatet er et faktaark om naturtypen, slik som denne: rik svartorsumpskog

Ferdsel på innmark

All ferdsel i forbindelse med kartleggingen vil skje i tråd med friluftslovens regler og god ferdselskultur. Det kan i enkelte tilfeller være nødvendig at kartleggerne beveger seg på innmarksarealer.

Dersom det er spesielle hensyn som må tas i forbindelse med slik ferdsel, eller du ikke gir samtykke til ferdsel på innmark eller uttak av små mengder plantemateriale, kan du ta kontakt med kommunen:

Kontaktinformasjon

Miljørådgiver Martin Moi Stener
E-post: martin.stener@nesodden.kommune.no
Telefon 91 75 65 04 (hverdager 10:00 – 14:00)

Kartlegging av amfibier

Nesodden kommune har fått kartlagt forekomsten av amfibier (salamander, frosk og padde) i flere dammer. Hensikten med arbeidet er å bruke kunnskapen i kommunens arealforvaltning, og at innbyggere skal få kjennskap til Nesoddens rike og spennende naturliv.

Amfibier i Nesodden kommune

I rapporten Amfibier i Nesodden kommune kan du lese mer om våre amfibier, (PDF, 2 MB) hvorfor de trives så godt på Nesodden og hvilke trusler de står overfor. Dokumentet Amfibiestatus Nesodden viser en oversikt over dammene som er kartlagt og hvilke amfibier som finnes hvor.​​​​​​ (PDF, 369 kB)

Forvaltning av salamander

I etterkant av kartleggingen av amfibier laget kommunen en handlingsplan med faglige anbefalinger for forvaltning av stor salamander i vår kommune. Det ble også gjort et arbeid med å kartlegge økologisk funksjonsområde for stor salamander rundt Nyborg-dammene på Fjellstrand. Rapportene fra arbeidet gir viktige faglige innspill til kommunens miljø- og arealforvaltning. 

Les om forvaltningsplan for stor salamander i Nesodden kommune  (PDF, 4 MB)
Les hele rapporten om stor salamander i Nyborgdammene  (PDF, 3 MB)

Hva er hule eiker?

Hule eiker er eiketrær som har en diameter på minst 63 cm, tilsvarende omkrets på 2 meter, samt eiketrær som er synlig hule og med en diameter på minst 30 cm, tilsvarende omkrets på minst 95 cm. Diameter og omkrets måles i brysthøyde (1,3 m) over bakken. Synlig hule eiker er eiketrær med et indre hulrom som er større enn åpningen og der åpningen er større enn 5 cm.

Vern av hule eiker

Hule eiker er en utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven og har ekstra beskyttelse. Har du en hul eik på din eiendom og vil utføre arbeider som kan påvirke treet må du som et minimum oppfylle aktsomhetsplikten i naturmangfoldlovens § 6. Brudd på aktsomhetsplikten i naturmangfoldlovens § 6 kan føre til sanksjoner. Hule eiker i produktiv skog er unntatt fra forskriften.

Les mer om hule eiker 

Nesodden kommune restaurerer, etablerer og skjøtter en rekke blomsterenger på kommunale natur- og friområder for å hindre gjengroing av kulturlandskapet og for å hjelpe med å få bukt med fremmede arter som har tatt overhånd. Dette bedrer også forholdene for insekter og gir økt biologisk mangfold. Arbeidet utføres i tråd med kommunens klima- og miljøplan. 

Skjøtselsmetoder

De vanligste skjøtselsmetodene for fremming av engvegetasjon er beiting, slått og skogpleie ved tynning og krattrydding. For å lykkes med engskjøtsel forsøker vi å etterligne forholdene til de gamle slåtteengene ved å bytte ut plenen og det øverste jordlaget med mer næringsfattig og skrinn jord. Deretter har vi fått tak i frø som er samlet inn fra planter med opphav fra Sørøstlandet, og plantet inn pluggplanter fra disse og delvis brukt høy fra andre enger med rikt artsmangfold til revegetering av områder for raskere etablering. 

Blomsterengene blir slått på sensommeren. Da må gresset få tørke og ligge litt slik at blomsterenga får frødd seg igjen. Gresset må deretter fjernes slik at vi ikke tilfører en ekstra næring. 

Gammalnorsk spælsau på beite

Engslåtten kombineres med beite av gammalnorsk spælsau på egnede områder etter slåtten på såkalt håbeite. Sauene går med elektronisk inngjerding og ny teknologi Nofence som styres via en app, blant annet på To gård, Linaro og andre jordbruksarealer. På Storsteila går sauene over hele øya. Her har fremmedartene tatt såpass overhånd at det eneste som nytter for å bedre naturtilstanden er beitedyr.

Gammalnorsk spælsau er vant til høyt gress, og liker urter, busk, kratt og skudd fra lauvtrær. De spiser en rekke fremmedarter - spesielt friske og unge skudd og små nye blader. Når sauen går på beite på sommeren kan de gjøre en jobb som hadde tatt oss mye mer tid. 

Sauen rydder skogen

Sauen rydder skogen på en måte som gagner oss, i tillegg til seg selv. Hittil er friområdene og grøntarealene i kommunen stelt for å holde vegetasjonen nede, men det mangler dyr for å holde kulturlandskapet åpent og lettstelt. Når dyrene beiter blir de dominante planteartene holdt nede, og så vil de andre mer sjeldne artene overleve. Det er også forsket på om sau – og andre drøvtyggere - kan gjøre flåtten mindre farlig for mennesker, både ved at flåtten trives dårligere på kulturmark i hevd, og fordi flått som har sittet på sau kanskje ikke bærer sykdommen borrelia med seg videre.

Det blir spennende å se hva vi kan klare å få til på de kommunale engene, vi håper at vakre alternativer til plen vil kunne motivere andre til å gjøre tilsvarende i deler av egen hage, og gi nye leveområder for pollinerende arter. De gamle artsrike blomsterengene i kulturlandskapet har blitt til gjennom generasjoner med høsting av vinterfôr til dyra, og i den grad tidligere tiders landbruk skapte leveområder og livsmiljøer og et rikt naturmangfold, er det i dag kanskje i større grad kommunens ansvar å vise vei og inspirere til rom for flere arter og mer mangfold i dag, til glede for folk og dyr.

Bruk av piggtråd reguleres gjennom dyrevelferdsloven som trådte i kraft i 2010. Eldre lokale forskrifter ble da opphevet. I dyrevelferdsloven er det satt et absolutt forbud mot piggtråd for å regulere dyrs ferdsel, både i innmark og utmark. Tross forbudet finnes det enkelte steder rester av gammel piggtråd, blant annet på gjerder og liggende på bakken. Nesodden kommune ønsker å få disse fjernet for å redusere skaderisikoen for mennesker og forhindre at dyr settes seg fast og lider. 

Meld inn observasjoner

Observerer du piggtråd i naturen eller på eiendommer, send oss gjerne en henvendelse.

E-post: post@nesodden.kommune.no
Merk henvendelsen med «Funn av piggtråd, Nesodden kommune».

Legg gjerne ved bilder, kart som viser hvor piggtråden er observert og gårds-/bruksnummer og/eller adresse.