Etter en periode med lav forekomst av meslinger i mange vestlige land, opplever både USA og Europa nå en kraftig økning i tilfeller. I USA er det rapportert over 800 bekreftede tilfeller hittil i 2025, med Texas som det hardest rammede området. To barn har dødd av sykdommen i delstaten, og 96 % av de smittede var enten uvaksinerte eller hadde ukjent vaksinasjonsstatus .
I Europa er situasjonen enda mer alvorlig. I 2024 ble det rapportert 127 350 meslingtilfeller i WHO-regionen for Europa, det høyeste antallet på over 25 år. Barn under fem år utgjorde over 40 % av tilfellene, og mer enn halvparten av de smittede måtte legges inn på sykehus . Denne økningen skyldes blant annet redusert vaksinasjonsdekning og spredning av feilinformasjon om vaksiner.
Flokkimmunitet er viktig i lokalsamfunnet
Kommuneoverlege Liv Hagen forteller at vaksiner beskytter flere enn den som er vaksinert.Det finnes infeksjoner som kan gi alvorlige skader, og i verste fall føre til død. Vaksinasjon gir beskyttelse uten at man trenger å gjennomgå sykdommen.
Vaksine er en enkel og effektiv beskyttelse mot farlige sykdommer, sier kommuneoverlege Liv Tangløkken Hagen. Når mange er vaksinert, oppnår vi det som kalles flokkimmunitet:
– Det gir mindre sykdom i samfunnet og færre som kan smitte andre. Slik beskytter vi også sårbare grupper som nyfødte, eldre og personer med svekket immunforsvar, sier Hagen.
På Nesodden bidrar vaksinasjonsprogrammet til å hindre lokale utbrudd og skape et tryggere nærmiljø.
80 år med barnevaksinasjon
Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge har eksistert siden 1950-tallet, og har blitt utvidet i takt med medisinske fremskritt og nye behov. Vaksine mot stivkrampe, polio, difteri og kikhoste har vært med siden 1952. Siden har det kommet til vaksiner mot blant annet meslinger, kusma, røde hunder, Haemophilus influenzae, pneumokokker og rotavirus.
I 2017 ble hepatitt B en del av programmet for alle barn, og HPV-vaksinen ble inkludert for gutter i 2018, forteller sier Terhi Urhonen, avdelingssleder for forebyggende helse, barn og unge.
– Fra 2024 anbefales også gravide å vaksinere seg mot kikhoste, difteri og stivkrampe –for å beskytte barnet de første ukene etter fødsel, forklarer Urhonen.
Nesodden ligger godt an – men ikke på alt
Vaksinedekningen i Nesodden kommune er høy, og på flere områder over landsgjennomsnittet.
– Vi ser jevnt gode tall, særlig blant de yngste barna. I 2023 hadde for eksempel 97,4 % av 2-åringene fått kikhostevaksine, og 95,3 % hadde fått meslingvaksine, sier Therese Krohn Haagensen, fagkoordinator på helsestasjonen.
Samtidig ser vi at dekningen varierer noe mellom aldersgrupper og vaksiner. HPV-vaksinen blant 16-åringer har for eksempel hatt lavere dekning, men utviklingen er positiv.
– Vi følger tallene nøye og følger opp de som mangler vaksiner, sier Monica Faanes, fagkoordinator for skolehelsetjenesten.
Vi opplever i hovedsak høy tillit til vaksinasjonsprogrammet, men det finnes også skepsis, særlig knyttet til HPV og MMR, sier Krohn Haagensen.
– Derfor jobber vi systematisk med informasjon og dialog, både på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten.
Kommunen får årlig statistikk fra Folkehelseinstituttet og følger opp barn og ungdom som mangler vaksiner.
– Vi sender også ut nyhetsbrev til foresatte, og informasjon legges ut på HelseNorge og kommunens nettsider etter skolestart, forklarer Faanes.
Theri, Monica og Therese jobber med vaksinasjonsprogrammet i kommunen. Har du spørsmål knyttet til barnevaksinering kan du kontakte helsestasjonen.Feilinformasjon om vaksiner
Selv om det ikke er registrert utbredt feilinformasjon på Nesodden, finnes det enkelte myter som fortsatt lever.
– For eksempel påstanden om at MMR-vaksinen kan gi autisme. Dette er tilbakevist gjennom omfattende forskning, understreker Liv Tangløkken Hagen.
Andre uttrykker bekymring for at det vaksineres mot flere sykdommer i én sprøyte, eller at vaksinene inneholder tilsetningsstoffer som aluminium.
– Den totale mengden aluminium i barnevaksinasjonsprogrammet er faktisk lavere enn det små barn får i seg gjennom amming og maten de spiser, sier kommuneoverlegen.
– Det er mulig å dele opp noen vaksiner, men det anbefales ikke. Flere stikk betyr økt ubehag for barnet – og ingen ekstra helsegevinst, sier Urhonen.
Hvor får du trygg informasjon?
Har du spørsmål om vaksiner? Snakk gjerne med helsesykepleier på helsestasjonen eller på helsestasjon for ungdom. Ungdomstilbudet er gratis frem til man fyller 25 år.
Ellers anbefales Folkehelseinstituttet – fhi.no og HelseNorge.no
– Vi oppfordrer alle til å stille spørsmål, være nysgjerrige og bruke de pålitelige kildene som finnes, sier Faanes.
Kommuneoverlege Liv Tangløkken Hagen avslutter med klart råd til innbyggerne.
-Følg vaksinasjonsprogrammet. Du beskytter ikke bare deg selv, men også de mest sårbare blant oss. Og husk på at det er anbefalt med påfyll av vaksine mot difteri, stivkrampe, polio og kikhoste hvert 10. år etter dosen du fikk i 10. klasse.